En liten fortausjobb- leireavtrykk av fasadeornament
Her om dagen gjorde Ornamentfabrikken et leireavtrykk av et fasadeornament på en av bygningene i Giskegata i Ålesund. Et leireavtrykk gjøres ved å trykke leire over motivet som skal kopieres. Ornamentet- en liten festong- var ikke høyere oppe enn at stigen kunne tas i bruk.
(English version at the end of post).
Her om dagen gjorde Ornamentfabrikken et leireavtrykk av et fasadeornament på en av bygningene i Giskegata i Ålesund. Dagen begynte med å kjøre til Giskegata, og å begynne å rigge seg til på fortauet. Ornamentet- en liten festong- var ikke høyere oppe enn at stigen kunne tas i bruk.
Avtrykket (kopien) skal brukes for å rekonstruere tapte ornamenter på en av nabogårdene i gaten. Flere av bygårdene på sørsiden av Giskegata er nemlig like i uttrykk (tegnet av Kristen Rivertz, 1918), og ornamenter som mangler på en gård kan finnes friske og fine på den andre. Mer om det i en senere post!
Et leireavtrykk gjøres ved å trykke leire over motivet som skal kopieres. Leiren bør være litt fast og stiv, og ikke ha chamotte eller andre urenheter. Motivet (modellen) pudres med talkum for at leiren ikke skal klebe seg for mye til overflaten; leiren skal pelles av senere.
For at leireformen skal komme av senere uten å bli deformert, må den legges opp i biter, eller deler. Se for deg et tredimensjonelt puslespill, der ulike biter ligger inntil og over hverandre for å kunne dekke hele motivet sitt omfang. Mellom leirebitene pudres det også med talkum for at heller ikke leirebitene skal klebe seg sammen.
Når leireformen er ferdig lagt opp støpes det en gipskappe over det hele. Gipskappen- som blir helt stiv- skal hjelpe å holde alle de myke leirebitene på riktig plass seg imellom. Når gipsen har bundet (vi sier at gipsen binder) kan alt tas av i motsatt rekkefølge: først gipskappen, så leirebitene, som legges direkte ned i gipskappen. Når alt ligger som det skal så er leireavtrykket- i prinsippet en enkel støpeform- klar for å støpes gips i.
Støpningen i en leieform skal skje med en gang! Leireformen er ferskvare, og vil snart begynne å tørke ut. Dette vil deformere avtrykket og det endelige resultatet, og det må ikke skje!
Så- med det samme, og fortsatt på fortauskanten! - ble deilig bløt gips helt i formen. Under støpningen kan gipsen ellers legges opp slik som den enkelte leireform krever det. I dette tilfellet ble hele formen fylt til randen, og når gipsen begynte å sette seg noe, så kunne baksiden glattes med et egnet verktøy.
Mens gipsen ble gitt den tiden den trengte for å binde denne siste gangen ble arbeidsstedet ryddet, og materialer og utstyr pakket sammen i bilen. Også leieformen med gipsavstøpningen fortsatt i, ble med i bilen. Vi kjørte av gårde, og vel fremme igjen på verkstedet kunne formen åpnes og gipskopien tas ut. Og VOILA!: en gipskopi av motivet viste seg!
Leireavtrykk er en rask, enkel og miljøvennlig måte å lage avstøpninger på. Det brukes ingen moderne kjemikalier, og arbeidet med å lage formen går fortløpende uten stans og venting. Den lille tiden imellom som gipsen trenger for å binde brukes naturligvis til å rense verktøyet og å ellers nyte livet.
En slik avstøpning i en leireform har ofte en del sår og merker- alt etter hvor pent eller ujamnt leiren er trykket på motivet. Så den ferdige gipskopien trenger litt retusjering.
Dette er lett å gjøre i gips- da gipskopien lett kan skjæres i med kniver og verktøy, og feil og mangler kan lappes med ny gips.
Så, etter litt kjærlighet (retusjering) står modellen der skarp og fin: et perfekt utgangspunkt for nye fasadeornamenter i Giskegata i Ålesund.
Følg med videre for mere om dette, og for å lære mer om mulighetene i gipsmakerfaget!
Den ferdige kopien i gips etter retusjering. Gipskopien blir utgangspunkt for det videre arbeidet med å reprodusere tapte fasadeornamenter i Giskegata i Ålesund.
English:
The other day, Ornamentfabrikken made a clay impression of a facade ornament on one of the buildings in Giskegata in Ålesund. The day began by driving to Giskegata and starting to set up on the sidewalk. The ornament - a small festoon - was no higher up than the ladder could be used.
The impression (copy) will be used to reconstruct lost ornaments on one of the neighboring farms in the street. Several of the apartment buildings on the south side of Giskegata are similar in expression (drawn by Kristen Rivertz, 1918), and ornaments that are missing on one facade can be found fresh and fine on the other. More about that in a later post!
A clay impression is made by pressing clay over the motif to be copied. The clay should be somewhat firm and stiff, and free of chamotte or other impurities. The motif (model) is powdered with talcum powder so that the clay does not stick too much to the surface; the clay will be peeled off later.
In order for the clay mould to come off later without being deformed, it must be laid out in pieces, or sections. Imagine a three-dimensional puzzle, where different pieces lie next to and above each other to cover the entire scope of the motif. Talcum powder is also powdered between the clay pieces so that the clay pieces do not stick together either.
When the clay mould is finished, a plaster case is cast over the whole thing. The plaster case- which becomes completely stiff - will help to keep all the soft clay pieces in the right place between them. When the plaster has set everything can be removed in the opposite order: first the plaster case, then the clay pieces, which are placed directly into the plaster case. When everything is in place, the clay impression - in principle a simple mould - is ready to be cast in plaster.
Casting in a clay mold should be done right away! The clay mold is fresh and will soon begin to dry out. This will deform the impression and distort the final result, and that must not happen!
Then - right away, and still on the curb! - deliciously soft plaster was poured into the mould. During the casting, the plaster can otherwise be shaped as the individual clay mold requires. In this case, the entire mold was filled to the brim, and when the plaster began to set somewhat, the back could be smoothed with a suitable tool.
While the plaster was given the time it needed to set this last time, the work site was cleaned up, and the materials and equipment were packed up in the car. The clay mould with the plaster cast still in it also went with the car. We drove off, and once back at the workshop, the mold could be opened and the plaster copy taken out. And VOILA! a plaster copy of the motif appeared!
Clay impressions are a quick, easy and environmentally friendly way to make casts. No modern chemicals are used, and the work of making the mould goes on continuously without stopping or waiting. The little time in between that the plaster needs to set is naturally used to clean the tool and otherwise enjoy life.
Such a cast in a clay mould often has a few wounds and marks - depending on how neatly or unevenly the clay is pressed onto the motif. So, the finished plaster copy needs some retouching. This is easy to do in plaster - as the plaster copy can be easily cut with knives and tools, and mistakes and deficiencies can be patched with new plaster.
So, after a little love (retouching) the model stands there sharp and nice: a perfect starting point for new facade ornaments in Giskegata in Ålesund.
Stay tuned for more about this, and to learn more about the opportunities in the plaster making profession!
‘Pull The Plug’ på sosiale medier!
Hvis noe er gratis så er det fordi produktet er deg!
På sosiale medier er det du som er varen, og kunnskapen, kreativiteten og skaperkraften din brukes av andre for å tjene penger. Det være seg Facebook, Instagram, Snap eller TikTok.
Jeg savner det å surfe på nettet. Å finne nettsider med spennende innhold, produkter og informasjon: vitenskapelige artikler, bildearkiver med historiske foto, webshops, blogger osv.
Sosiale medier er ikke surfing. Det er et hull, og i stedet for å surfe så faller du. I det siste har jeg hatt følelsen av å falle stadig raskere ned i hullet!
Det er på tide å «pull the plug» på sosiale medier!
(English version at the end of post).
Hvis noe er gratis så er det fordi produktet er deg!
På sosiale medier er det du som er varen, og kunnskapen, kreativiteten og skaperkraften din brukes av andre for å tjene penger. Det være seg Facebook, Instagram, Snap eller TikTok.
Hvor mye tid skal vi bruke på sosiale medier- sammenlignet med tiden vi bruker til faktisk skapervirksomhet- for å oppnå suksess på internett? Og hva består denne suksessen av?
Og hvilke sjanser har vi for å «lykkes» utenfor sosiale medier?
Disse spørsmålene har sikkert mange svar, og svarene spriker nok i mange- og kanskje til og med i konflikterende- retninger.
Men uansett så melder en følelse seg: en følelse av å springe i en tredemølle, av å jobbe mot et punkt som er ute av syne, og kjensgjerningen av å ikke komme nærmere «målet», til tross for arbeidsinnsatsen. Kan det virkelig være meningen å skulle gjøre mere enn det man allerede gjør på sosiale medier?
Eller kan man heller gjøre noe annet? Kan jeg heller jobbe for meg selv, lage mitt eget rom og eie mitt eget innhold?
Jeg tror det. Jeg vil det.
Jeg savner det å surfe på nettet. Å finne nettsider med spennende innhold, produkter og informasjon: vitenskapelige artikler, bildearkiver med historiske foto, webshops, blogger osv.
Sosiale medier er ikke surfing. Det er et hull, og i stedet for å surfe så faller du. I det siste har jeg hatt følelsen av å falle stadig raskere ned i hullet!
Det er på tide å «Pull The Plug» på sosiale medier, og fra nå av blir Ornamentfabrikken først og fremst å finne her på www.ornamentfabrikken.no.
Her vil jeg bruke tid på å pleie nettsiden min, og formidle det jeg driver med på verkstedet og «ute i felten» via fremtidige blogg- poster.
Ornamentfabrikken har mange spennende prosjekter på gang- og mye tidligere arbeid er bare så vidt formidlet via tynne SOME- poster. Det er på tide å gå i dybden, og å skape innhold som jobber for sin egen logikk.
Så lag et bokmerke på www.ornamentfabrikken.no, og bli med på bølgen!
Sees på den andre siden!
#pulltheplug #pulltheplugonsocialmedia
English:
If something is free, it's because the product is you!
On social media, you are the product, and your knowledge, creativity and creative power are used by others to make money. Be it Facebook, Instagram, Snap or TikTok.
How much time should we spend on social media - compared to the time we spend on actual creative activities - to achieve success on the internet? And what does this success consist of?
And what chances do we have to "succeed" outside of social media?
These questions certainly have many answers, and the answers probably spread in many - and perhaps even in conflicting - directions.
But in any case, a feeling emerges: a feeling of running on a treadmill, of working towards a point that is out of sight, and the fact of not getting closer to the "goal", despite the effort. Can it really be the intention to do more than what you already do on social media?
Or could you rather do something else? Would I rather work for myself, create my own space and own my own content?
I think so. I want it.
I miss surfing the web. Finding websites with exciting content, products and information: scientific articles, image archives with historical photos, webshops, blogs, etc.
Social media is not surfing. There's a hole, and instead of surfing, you fall. Lately I've had the feeling of falling faster and faster down the hole!
It is time to "pull the plug" on social media, and from now on Ornamentfabrikken will primarily be found here at www.ornamentfabrikken.no
Here I will spend time tending to my website and communicating what I do in the workshop and "out in the field" via future blog posts.
Ornamentfabrikken has many exciting projects underway - and much previous work is only barely communicated via thin SOME posts. It is time to go deeper, and to create content that works for its own logic.
So, make a bookmark at www.ornamentfabrikken.no, and join the wave!
See you on the other side!
#pulltheplug #pulltheplugonsocialmedia
Latinskolen i Ålesund
Fra sommeren 2022 har Ornamentfabrikken gjort restaureringsarbeider på ornamentene på Latinskolen i Ålesund. Latinskolen ble tegnet av arkitektbrødrene Cristian og Hans Backer Fürst, og ornamentene ble modellert av stukkatøren og gipsmakeren Mons Mikkelsen Hartvedt (1884- 1968). Bygget stod ferdig i 1907, bare tre år etter den ødeleggende bybrannen i Ålesund i 1904.
(English version at the end of post).
Fra sommeren 2022 har Ornamentfabrikken gjort restaureringsarbeider på ornamentene på Latinskolen i Ålesund. Latinskolen ble tegnet av arkitektbrødrene Cristian og Hans Backer Fürst, og ornamentene ble modellert av stukkatøren og gipsmakeren Mons Mikkelsen Hartvedt (1884- 1968). Bygget stod ferdig i 1907, bare tre år etter den ødeleggende bybrannen i Ålesund i 1904.
Latinskolen har i alt 61 fasadeornamenter, og alle er modellert på frihånd direkte på fasaden; såkalt opplegningsarbeid. Opplegningsarbeid er et eldgammelt håndverk i gipsmakerfaget, som fikk økt popularitet i jugendstil- / art nouveau- perioden rundt år 1900. I jugendstilen var man var opptatt av det helhetlige kunstverk (Gesamtkunstwerk), og idealet var at alle delene av en bygning skulle være kunstferdig utført.
Latinskolen i Ålesund/ Latinskolen in Ålesund, Norway
Ornamentenes motiver er akantus (et plantemotiv mye brukt i klassisk ornamentikk) med ulike dyre- og menneskefigurer, og såkalte grønne menn (Green Men); trollaktige figurer som også er en plante, her en akantus. Mange av figurene er gjenkjennelige fra norsk folklore og folkeeventyr, et uttrykk for interessen for det nasjonale i norsk jugendstil. Latinskolen, og ornamentene på fasaden, er derfor et viktig norsk kulturminne over de arkitektoniske idealene på starten av 1900- tallet.
I forkant av restaureringen ble det gjort laboratorieanalyser av mørtelen i ornamentene. Prøvene av originalmørtelen viste en sterk mørtel med luftkalk og portlandsement som bindemiddel, og en liten andel finkornet sand. Analysen var viktig for å velge riktige materialer til restaureringen av ornamentene, og Ornamentfabrikken blandet en egen restaureringsmørtel på bakgrunn av disse analysene.
Typiske skader på ornamentene er når de løsner fra pussunderlaget. Ornamentene er lagt rett på den pussede flaten uten ytterligere innfesting eller armering, og stedvis er delamineringen omfattende. Det er selvfølgelig viktig å avdekke slik bom, og å sikre dette for å hindre nedfall og skader. Ellers manglet det detaljer her og der, og det kan ha oppstått skjemmende erosjon i overflaten på ornamentene.
Ornamentfabrikken har gjort tilpassede reparasjoner på alle de 61 ornamentene på Latinskolen i Ålesund. Alle ornamenter er grundig dokumentert, de har blitt renset, bom og løse deler har blitt sikret, og manglende detaljer har blitt modellert på nytt. Ornamentfabrikken sluttstiller dette restaureringsarbeidet neste år i 2025, og det vil bli laget en grundig arbeidsrapport som dokumenterer restaureringsarbeidet for fremtiden.
Hele veien har dette vært et lærerikt og interessant arbeid, og det har gitt verdifull innsikt i teknikken med opplegningsarbeid i gipsmakerfaget. Ornamentfabrikken ser frem til å ferdigstille arbeidet i løpet av 2025, og å gi de flotte ornamentene enda flere år på fasaden av Latinskolen i Ålesund.
Takk til Ålesund kommune for oppdraget!
Se også lenke under for foredraget The Ornaments at Øwregata 13/ Latinskolen, Ålesund for Résau Art Nouveau Network i november 2023.
Fra restaureringen av ett av ornamentene på latinskolen i Ålesund/ From the restoration of one badly damaged ornament at Latinskolen in Ålesund, Norway.
English:
From the summer of 2022, Ornamentfabrikken has carried out restoration work on the ornaments at the Latinskolen (nor. Latinskolen) in Ålesund, Norway. The Latin school was designed by the architect brothers Cristian and Hans Backer Fürst, and the ornaments were modeled by the plasterer and stucco artist Mons Mikkelsen Hartvedt (1884-1968). The building was completed in 1907, just three years after the devastating town fire in Ålesund in 1904.
The Latin School in Ålesund has a total of 61 facade ornaments, and all are modelled freehand directly on the facade. Freehand modelling is an ancient craft in the plasterer trade, which gained increased popularity in the Jugendstil / Art Nouveau period around the year 1900. In Art Nouveau, people were concerned with the overall work of art (Gesamtkunstwerk), and the ideal was that all parts of a building should be artistically performed.
The motifs of the ornaments are acanthus (a plant motif widely used in classical ornamentation) with various animal and human figures, and so-called Green Men; troll-like figures that are also a plant, here an acanthus. Many of the figures are recognizable from Norwegian folklore and folktales, an expression of the interest in the national in Norwegian Art Nouveau. The Latin school, and the ornaments on the facade, are therefore an important Norwegian cultural monument of the architectural ideals at the beginning of the 20th century.
Prior to the restoration, laboratory analyzes were made of the mortar in the ornaments. The samples of the original mortar showed a strong mortar with air lime and portland cement as binder, and a small proportion of fine-grained sand. The analysis was important for choosing the right materials for the restoration of the ornaments, and Ornamentfabrikken mixed its own restoration mortar on the basis of these analyses.
Typical damage to the ornaments is when they come loose from the plaster base. The ornaments are placed directly on the plastered surface without further fixing or reinforcement, and in some places the delamination is extensive. It is of course important to uncover such barriers, and to secure this to prevent fallout and damage. Otherwise, details were missing here and there, and unsightly erosion may have occurred in the surface of the ornaments.
Ornamentfabrikken has made customized repairs to all 61 ornaments at the Latin School in Ålesund. All ornaments have been thoroughly documented, they have been cleaned, delamination and loose parts have been secured, and missing details have been re-modelled. Ornamentfabrikken will end this restoration work next year in 2025, and a thorough work report will be prepared documenting the restoration work for the future.
All the way through, this has been instructive and interesting work, and it has provided valuable insight into the technique of hand modelled ornamental work in the plasterer profession. Ornamentfabrikken looks forward to completing the work during 2025, and to give the beautiful ornaments even more years on the facade of the Latin School in Ålesund.
Thanks to Ålesund municipality for the assignment!
See also link below for the lecture The Ornaments at Øwregata 13/ Latinskolen, Ålesund for the Résau Art Nouveau Network in November 2023.