En liten fortausjobb- leireavtrykk av fasadeornament
(English version at the end of post).
Her om dagen gjorde Ornamentfabrikken et leireavtrykk av et fasadeornament på en av bygningene i Giskegata i Ålesund. Dagen begynte med å kjøre til Giskegata, og å begynne å rigge seg til på fortauet. Ornamentet- en liten festong- var ikke høyere oppe enn at stigen kunne tas i bruk.
Avtrykket (kopien) skal brukes for å rekonstruere tapte ornamenter på en av nabogårdene i gaten. Flere av bygårdene på sørsiden av Giskegata er nemlig like i uttrykk (tegnet av Kristen Rivertz, 1918), og ornamenter som mangler på en gård kan finnes friske og fine på den andre. Mer om det i en senere post!
Et leireavtrykk gjøres ved å trykke leire over motivet som skal kopieres. Leiren bør være litt fast og stiv, og ikke ha chamotte eller andre urenheter. Motivet (modellen) pudres med talkum for at leiren ikke skal klebe seg for mye til overflaten; leiren skal pelles av senere.
For at leireformen skal komme av senere uten å bli deformert, må den legges opp i biter, eller deler. Se for deg et tredimensjonelt puslespill, der ulike biter ligger inntil og over hverandre for å kunne dekke hele motivet sitt omfang. Mellom leirebitene pudres det også med talkum for at heller ikke leirebitene skal klebe seg sammen.
Når leireformen er ferdig lagt opp støpes det en gipskappe over det hele. Gipskappen- som blir helt stiv- skal hjelpe å holde alle de myke leirebitene på riktig plass seg imellom. Når gipsen har bundet (vi sier at gipsen binder) kan alt tas av i motsatt rekkefølge: først gipskappen, så leirebitene, som legges direkte ned i gipskappen. Når alt ligger som det skal så er leireavtrykket- i prinsippet en enkel støpeform- klar for å støpes gips i.
Støpningen i en leieform skal skje med en gang! Leireformen er ferskvare, og vil snart begynne å tørke ut. Dette vil deformere avtrykket og det endelige resultatet, og det må ikke skje!
Så- med det samme, og fortsatt på fortauskanten! - ble deilig bløt gips helt i formen. Under støpningen kan gipsen ellers legges opp slik som den enkelte leireform krever det. I dette tilfellet ble hele formen fylt til randen, og når gipsen begynte å sette seg noe, så kunne baksiden glattes med et egnet verktøy.
Mens gipsen ble gitt den tiden den trengte for å binde denne siste gangen ble arbeidsstedet ryddet, og materialer og utstyr pakket sammen i bilen. Også leieformen med gipsavstøpningen fortsatt i, ble med i bilen. Vi kjørte av gårde, og vel fremme igjen på verkstedet kunne formen åpnes og gipskopien tas ut. Og VOILA!: en gipskopi av motivet viste seg!
Leireavtrykk er en rask, enkel og miljøvennlig måte å lage avstøpninger på. Det brukes ingen moderne kjemikalier, og arbeidet med å lage formen går fortløpende uten stans og venting. Den lille tiden imellom som gipsen trenger for å binde brukes naturligvis til å rense verktøyet og å ellers nyte livet.
En slik avstøpning i en leireform har ofte en del sår og merker- alt etter hvor pent eller ujamnt leiren er trykket på motivet. Så den ferdige gipskopien trenger litt retusjering.
Dette er lett å gjøre i gips- da gipskopien lett kan skjæres i med kniver og verktøy, og feil og mangler kan lappes med ny gips.
Så, etter litt kjærlighet (retusjering) står modellen der skarp og fin: et perfekt utgangspunkt for nye fasadeornamenter i Giskegata i Ålesund.
Følg med videre for mere om dette, og for å lære mer om mulighetene i gipsmakerfaget!
Den ferdige kopien i gips etter retusjering. Gipskopien blir utgangspunkt for det videre arbeidet med å reprodusere tapte fasadeornamenter i Giskegata i Ålesund.
English:
The other day, Ornamentfabrikken made a clay impression of a facade ornament on one of the buildings in Giskegata in Ålesund. The day began by driving to Giskegata and starting to set up on the sidewalk. The ornament - a small festoon - was no higher up than the ladder could be used.
The impression (copy) will be used to reconstruct lost ornaments on one of the neighboring farms in the street. Several of the apartment buildings on the south side of Giskegata are similar in expression (drawn by Kristen Rivertz, 1918), and ornaments that are missing on one facade can be found fresh and fine on the other. More about that in a later post!
A clay impression is made by pressing clay over the motif to be copied. The clay should be somewhat firm and stiff, and free of chamotte or other impurities. The motif (model) is powdered with talcum powder so that the clay does not stick too much to the surface; the clay will be peeled off later.
In order for the clay mould to come off later without being deformed, it must be laid out in pieces, or sections. Imagine a three-dimensional puzzle, where different pieces lie next to and above each other to cover the entire scope of the motif. Talcum powder is also powdered between the clay pieces so that the clay pieces do not stick together either.
When the clay mould is finished, a plaster case is cast over the whole thing. The plaster case- which becomes completely stiff - will help to keep all the soft clay pieces in the right place between them. When the plaster has set everything can be removed in the opposite order: first the plaster case, then the clay pieces, which are placed directly into the plaster case. When everything is in place, the clay impression - in principle a simple mould - is ready to be cast in plaster.
Casting in a clay mold should be done right away! The clay mold is fresh and will soon begin to dry out. This will deform the impression and distort the final result, and that must not happen!
Then - right away, and still on the curb! - deliciously soft plaster was poured into the mould. During the casting, the plaster can otherwise be shaped as the individual clay mold requires. In this case, the entire mold was filled to the brim, and when the plaster began to set somewhat, the back could be smoothed with a suitable tool.
While the plaster was given the time it needed to set this last time, the work site was cleaned up, and the materials and equipment were packed up in the car. The clay mould with the plaster cast still in it also went with the car. We drove off, and once back at the workshop, the mold could be opened and the plaster copy taken out. And VOILA! a plaster copy of the motif appeared!
Clay impressions are a quick, easy and environmentally friendly way to make casts. No modern chemicals are used, and the work of making the mould goes on continuously without stopping or waiting. The little time in between that the plaster needs to set is naturally used to clean the tool and otherwise enjoy life.
Such a cast in a clay mould often has a few wounds and marks - depending on how neatly or unevenly the clay is pressed onto the motif. So, the finished plaster copy needs some retouching. This is easy to do in plaster - as the plaster copy can be easily cut with knives and tools, and mistakes and deficiencies can be patched with new plaster.
So, after a little love (retouching) the model stands there sharp and nice: a perfect starting point for new facade ornaments in Giskegata in Ålesund.
Stay tuned for more about this, and to learn more about the opportunities in the plaster making profession!